Vidunderlige, kortreiste snittblomster
Snittblomsthagen på Linderud gård
Å dyrke blomster har åpnet en ny verden for meg, en mulighet til å komme litt nærmere årstidene og naturen - også midt i byen. Å få se små planter utvikle seg, utforske samspillet i naturen, alt det er utrolig spennende. Og et privilegium, synes jeg. For jeg merker at det gjør godt å være ute og jobbe, og att på til med noe så vakkert.
Snittblomsthagen er del av Linderud nærmiljøhage på Linderud gård, og ligger på historisk grunn. Her ble det dyrket korn i riktig gamle dager, da Linderud var lystgård og et mønsterbruk med matproduksjon. I tillegg er vi omgitt at den storslåtte historiske hagen, som består av en viktoriansk par terre hage, terrassert barokkhage, frukthage og ekelund. Samt mange spennende historiske elementer. Jeg anbefaler alle å ta en tur rundt i hagen, det er deilig og inspirerende.
Blomsterfeltet ligger midt ute i nærmiljøhagen, sammen med et andelslandbruk og andre små markedshager. Her dyrker jeg uvanlige sommerblomster, stauder og løk etter økologiske prinsipper. Hvert år bruker jeg mye tid på å finne fram til de fineste og mest unike sortene. Jeg har en forkjærlighet for lette materialer i spennende nyanser som bidrar til et unikt uttrykk på binderiet, og det er en glede å kunne bruke disse materialene.
Men hagen handler ikke bare om snittblomster, den er også et sted for opplevelser som kurs og selvplukk. Folk kommer ofte innom for å kikke og oppdage noe nytt, og jeg får mang en hyggelig prat med blomsterglade folk. Den som har tatt seg en tur i blomsterhagen om sommeren kan ikke være i tvil om alt det positive en slik hage gjør, både for mennesker, insekter og dyr. Hvert år nyter vi synet av pollinatorer som mesker seg blant blomstene. Bier, humler, blomsterfluer, sommerfugler, dagsvermere, humlebille. Mye jeg ikke kjenner navnet på. Snitthagen er derfor ikke bare en produksjonshage. Den er der for pryd og nytte, og for dyrene og pollinatorene.
Økologisk dyrking, bærekraft og miljø
Her kommer litt “nerding” rundt temaet bærekraft - for dere som lurer på hvordan jeg dyrker og hvordan blomstene deres blir produsert. Som dere kanskje har lagt merke til, skriver jeg at at blomstene dyrkes etter økologiske prinsipper. Men hva betyr det, er det det samme som økologisk? Hva slags dyrketeknikker benyttes, og hvor er det rom for forbedring?
De viktigste grunnpilarene i min dyrking:
Jeg bruker ikke sprøytemidler
Jeg bruker ikke kunstgjødsel
Jeg gjødsler med organiske produkter, som hønsemøkk
Jeg passer på å ha et vekstskifte for å forhindre sykdom
Jeg bekjemper ugress med brakking
Jeg forbedrer jorda med kompost, planterester og grønngjødsling
Dette er det som kalles dyrking etter økologiske prinsipper. Men blomstene er ikke Debio-godkjente. For å kunne kalles Debio-godkjent må man gjennom en tidkrevende kontroll som jeg ikke har prioritert da jeg driver i såpass liten skala. Men kanskje jobber jeg mot det på sikt!
Hos meg er det en del utfordringer knyttet til jordsmonn, ugress og drenering. Jeg forsøker å forbedre, lære mer og drive mer og mer miljøvennlig. Men jeg er ikke utlært, kanskje blir man aldri det. Og den som leser seg opp på jordbruk vet at det er fallgruver og små marginer knyttet til for eksempel avrenning av næringsstoffer. Jeg håper å naile alt sammen etter hvert!
Jeg har sett mye grønnvasking der ute, og vet at det er en hårfin balanse mellom å fremsnakke gode produkter og å få dem til å virke grønnere enn de faktisk er. Jeg forsøker derfor å gi et åpent og ærlig innblikk i hvordan jeg dyrker. Samtidig vil jeg nødig relativisere for mye, for faktum er at den internasjonale snittblomstproduksjonen er forbundet med sprøytemidler som truer miljø og helse, og selvfølgelig utslipp i tilknytning til transport. Alt dette unngår du ved å velge kortreiste snittblomster. I tillegg har vi kortreiste produsenter et utvalg som ikke finnes i de vanlige blomsterbutikkene. Og personlig synes jeg de kortreiste blomstene føles vakrere og mer levende!
Likevel: Norge er ikke et enkelt land å dyrke i, med sine korte sesong. Og jeg er glad i det vakre. Å unne seg noe vakkert også om vinteren må være lov, synes jeg. Og i blant trengs det innkjøp av varer for å få det rette kunstneriske uttrykket, eller om en avling gikk skeis. Det hele er en balansegang der jeg søker å dytte på i en grønnere retning, uten å bli helt spartansk.
